Er neste stopp i digitaliseringen individualisert ny-teknologisk historiefortelling?

I artikkelen sakte utvikling mot en interaktiv nyhetsdiskurs fra 2008, skrevet av Martin Engebretsen, får leseren et innblikk i hvordan journalistikkens kontekstuelle rammebetingelser har blitt utsatt for store endringer. Disse endringene kommer av at samfunnet med tiden har tatt (og tar) i bruk ny teknologi, som gjør at vi endrer måten vi bruker mediene på. Ny teknologi har gjennom de siste 20 årene åpnet utallige muligheter for journalistikken, samtidig representerer utviklingen også enda mer konvergens, på flere måter. 

Fra papiravis til nettavis Før i tiden var det slik at mediene ble kontrollert av noen få aviser og TV-kanaler. enveis-kontakt fra mediehusene og ut til befolkningen. Det første steget mot digitaliseringen, var når papiravisen gikk over til å bli publisert på nett. Nye funksjoner gjorde at leserne ble mer involvert og utviklet mer samhandling gjennom nye teknologier for flerveis-kontakt. De nye innovasjonene inviterte til økt brukerstyring og nye presentasjonsmuligheter, gjennom hypertekst og multimedia. Med hypertekst (digital, interaktiv tekst) kom nye funksjoner, som gjorde det enklere å kunne supplere tekster, med lenker til andre relevante tekster. Muligheten til å bruke flere forskjellige typer medier (tekst, lyd, animasjon, video, interaktivitet og grafikk) for å formidle informasjon, gjorde at journalistiske sjangre kunne utføre andre type oppgaver enn tidligere. På denne tiden ble det startet flere fora for nettdebatter, noe som ga leserne mulighet til å engasjere seg i nettavisens kommentarfelt.

Fra nettavis til digital plattform?  Fremveksten av sosiale medier, smarttelefon og mobil bruk av internett, gjorde at man brukte mye tid i sosiale kanaler. Dette gikk på bekostning av de mer tradisjonelle mediene, som for eksempel nettavisen. Sosiale medier utviklet seg til å bli sosiale plattformer, som kunne tilby infrastruktur for for andre medier, som for eksempel nettaviser, og hvordan de kunne kommunisere med sine brukere. I dagens samfunn har ikke journalistene lenger «distribusjonsmonopolet» som de hadde før i tiden (da vi ventet på at avisen skulle komme i posten). Dette endret seg for fullt da internett ble til allemannseie, og la nye premisser for sosiale og kulturelle kommunikasjonsmønstre. Vi har en helt annen tilgang til informasjon nå, enn bare for noen få år tilbake. Leserne stiller i dag helt andre krav. Vi godtar ikke lenger enveis-kontakt, hvor vi er passive mottakere av informasjon. Vi ønsker å være deltakende i debatten.

Før sosiale medier ble en svært sentral nyhetskilde for journalister, var det vi som lesere og enkeltmennesker som satt

og ventet på nyhetene. Nå har rollene snudd, journalistene venter på oss. De sitter nemlig på nyhetsvakt i sosiale medier. Dette stiller selvfølgelig nye krav til hvordan verifiseringen kan gjennomføres på best mulig måte. Oppblomstringen av de digitale plattformene har gjort mye av reklameinntektene til de tradisjonelle mediehusene. Samtidig har de også skapt uro. Bloggere har utfordret journalistene med attraktivt innhold, effektiv distribuering av falske nyheter, konspirasjonsteorier, og manipulering. Er det en trussel for nyhetsmediene at alle kan publisere? 

Fra digitale plattformer til sensorbasert historiefortelling og AI-integrert journalistikk I dagens raskt utviklende medielandskap, er det ikke bare sensorbasert historiefortelling som peker mot fremtiden. Kunstig intelligens (AI) har også begynt å forme journalistikken på nye måter. Nyhetsrom bruker AI for å automatisere rapportering, analysere store datamengder, og til og med for å generere innhold. Dette tilbyr potensial for mer dyptgående og persontilpasset innhold, samtidig som det reiser spørsmål om nøyaktighet og bias.

Videre, mens virtuell og utvidet virkelighet fortsetter å berike måten vi opplever historiefortelling på, utvikler det seg også en større forståelse for etikk og ansvar i bruken av disse teknologiene. Det er et voksende fokus på hvordan man sikrer at digitale nyhetsplattformer forblir pålitelige og hvordan man bekjemper spredningen av falske nyheter og desinformasjon. Dagens journalister står ikke bare overfor utfordringen med å tilpasse seg disse nye teknologiene, men også med å opprettholde integriteten og tilliten til journalistikken i en tid med økende digital støy.

Samtidig, i en verden hvor hver enkelt av oss er en potensiell nyhetskilde gjennom sosiale medier, blir det stadig viktigere for journalister å beherske verktøy for å verifisere og validere informasjon raskt. Publikums deltakelse og engasjement i nyhetsproduksjonen blir stadig mer sentralt, og med det kommer behovet for å utvikle nye etiske retningslinjer og standarder. Som Sam Guzik  og mange andre fremtidsrettede tenkere understreker, ligger nøkkelen i å omfavne og utnytte denne teknologien for å fortelle historier på innovative og engasjerende måter, samtidig som vi sikrer at journalistikken forblir en pålitelig og ansvarlig kilde til informasjon for alle.

//Gina